Kunsten av asymmetrisk bevegelse på dansegulvet
De som beveger seg i hverdagen, bruker som regel automatiserte mønstre: Å gå, gå i trapper eller sykle krever knapt bevisst oppmerksomhet. Ved pardans er det helt annerledes. Her krever hvert sekund bevisst styring, siden armer og ben må utføre helt forskjellige oppgaver samtidig. Mens føttene glir over dansegulvet i en fast rytme, holder armene presis kontakt med partneren, utfører en vending eller fanger opp et signal. Denne asymmetriske koordinasjonen krever toppytelser av nervesystemet.
Dette fenomenet kalles kognitiv multitasking i dans innen nevrovitenskapen. Hjernen kan ikke hvile på en enkel sløyfe, men må permanent bearbeide nye impulser og oversette dem til motoriske kommandoer. I motsetning til rene treningsøkter, der det ofte bare foregår monotone repetisjoner, utfordrer koordinativ dans den grå substansen direkte. Det oppstår nye forgreninger mellom nervecellene, noe som gjør hjernen mer motstandsdyktig mot degenerative prosesser.









