Programmet skiller mellom å delta og å se på
Hvis du vil forstå hva et danseball i Düsseldorf innebærer, er tre begreper særlig nyttige: publikumdans, showinnslag og dansemusikk. De står for ulike deler av opplevelsen. Publikumdans er rettet mot gjestene på dansegulvet. Et showinnslag tilhører de opptredende. Dansemusikk beskriver først og fremst den musikalske funksjonen, uten å si noe om når eller hvor lenge du kan danse til den.
En eksempelannonse som «mottakelse, middag, show og deretter dans» beskriver en tydelig rekkefølge: Du begynner å danse etter de andre programpostene. «Dansebolker mellom opptredenene» beskriver derimot en veksling. Begge formatene kan være festlige, men gir pardansen din en ulik plass.
Et stort dansegulv visker heller ikke ut dette skillet. Under en forestilling kan det samme gulvet være forbeholdt de opptredende. Derfor kan du ikke utlede hvor lenge dansegulvet er tilgjengelig fra bilder av salen. Hvis tidsangivelser mangler, er omfanget uklart.
I Düsseldorfs karnevalskultur var kostymeball med taler, sanger og opptredener fra dansekorps en del av festlighetene. Det forklarer hvorfor navnet «ball» også kan vise til et omfattende sceneprogram. Et selskapsball er derfor verken automatisk en dansefest eller en ren danseforestilling med showpreg.






