Et øvingsmål må være tydelig for begge
For et fast øvingspartnerskap i Stuttgart er det nyttig å ha et mål dere kan følge med på mens dere danser. «Bli bedre» sier ikke noe om hvem som skal jobbe med hva. «Etter vendingen står vi begge stødig på den foten vi skal» beskriver derimot et felles sluttpunkt. Den som fører og den som følger har ulike oppgaver, men har blikket rettet mot det samme punktet.
En synlig feil betyr ikke at årsaken er klar. Hvis noen kommer for sent ut av vendingen, kan det skyldes et forsinket signal, et for stort steg eller en ufullstendig vektoverføring. Endre derfor bare én ting om gangen, og gjenta den samme sekvensen. Dette kan dere se i eksempelet med tydelige retningssignaler i Foxtrot: Forberedelsen av bevegelsen er en felles oppgave, ikke bare den synlige vendingen.
Et samarbeid blir solid når begge også er villige til å gjenta øvelsene. Den som bare vil lære nye figurer, passer kanskje ikke sammen med noen som vil gjøre kjente overganger mer stabile. Øvingsplanen mellom to kursøkter hjelper dere med å holde omfanget begrenset. Selvstendig øving styrker det dere allerede kan. Ukjente løft, støttegrep eller risikable figurer hører ikke hjemme i øvingen deres. Hvis dere er usikre på teknikken, noterer dere det dere lurer på, i stedet for å bruke kraft for å få hverandre inn i en posisjon.
