Labben i streetdance: Hvordan du utvikler din egen dansestil

Hvis du leter etter din egen vei innen streetdance, vil du raskt støte på et sentralt konsept: såkalt labbing. Begrepet er avledet fra det engelske ordet «laboratory» (laboratorium) og beskriver en svært kreativ treningsmetode. I motsetning til klassisk danseundervisning handler det ikke om å gjenskape faste trinnkombinasjoner eller øve inn synkrone rutiner til et show. Når du labber, er du en forsker i din egen kropp.

Målet er å utvikle nye dansebevegelser og systematisk utvide ditt eget bevegelsesspråk. For å gjøre dette bruker man ofte bestemte oppgaver når man skal forberede din første Hip-Hop battle. I stedet for å bare improvisere planløst til musikken, setter du deg klare, noen ganger ekstremt begrensende regler når du labber. Disse grensene tvinger hjernen og musklene dine til å forlate de opptråkkede stiene i komfortsonen og utforske helt nye veier.

I nesten alle dansestudioer dominerer en enorm speilvegg rommet. For labbing er dette speilet ofte den største fienden. Den som hele tiden observerer seg selv mens man utvikler nye bevegelser, faller automatisk inn i en visuell selvsensur. Du vurderer umiddelbart om en bevegelse ser kul eller rar ut. Det blokkerer den kreative flyten før den i det hele tatt kan oppstå. Når du skal lære å improvisere i breakdance, viser det seg raskt at ekte originalitet oppstår fra følelsen og ikke fra det visuelle.

Når du driver med labbing, snur du deg bevisst bort fra speilet eller lukker øynene. Det handler om å kjenne bevegelsen innenfra. Hvordan føles vektforskyvningen? Hvilken dynamikk oppstår når du starter impulsen fra skulderen i stedet for fra hånden? Uten det kontrollerende blikket i glasset lærer du å ikke se på feil som mangler, men som en uventet avstikker som kan føre til en helt ny bevegelse.

For å lykkes i laben jobber dansere med strukturerte konsepter. Et populært verktøy innen Concepts Dance Labbing er isolasjon: Du tillater deg selv for eksempel i tre minutter å kun bevege venstre kne og høyre håndledd. Det høres enkelt ut, men tvinger deg etter kort tid til å finne uvanlige plan og rotasjoner for å overholde instruksen. Slike kreative barrierer er nøkkelen hvis du vil lære å danse systematisk kreativt.

Et annet konsept er oversettelsen av hverdagsbevegelser. Hvordan kan det å åpne en tung dør, skrive på et tastatur eller flyten av vann oversettes til urbane dansebevegelser? Gjennom denne abstraksjonen oppstår dansestiler som skiller seg radikalt ut fra mengden. Labbing er ikke en engangshendelse, men en varig freestyle-treningsmetode som krever tålmodighet, men som til slutt former din egen danseidentitet.