Argentine Tango: Moderne omfavnelse og nye trender i fokus

I moteverdenen eller på sosiale medier sprer trender seg ofte på sekunder gjennom korte videoklipp. Når det gjelder dans, og spesielt Argentine Tango, går klokken derimot helt annerledes. Her etablerer nye strømninger seg merkbart langsommere, ettersom de ikke formidles ved å bare se på, men kun gjennom felles opplevelser på dansegulvet. En ny stil eller en endret dynamikk i holdningen oppstår som regel i kreative laboratorier hos enkelte ensembler, og vandrer deretter fra kropp til kropp via workshops, festivaler og neotango-fester. Denne fysiske overføringen tar tid, men sørger for at trender i Tango ikke er flyktige moter, men dyptgripende, bærekraftige utviklinger som endrer dansefølelsen permanent.

Røttene til den moderne bevegelsen ligger i fusjonen av tradisjonelle elementer med samtidsinnflytelser som elektronisk musikk, Contact Improvisation og Modern Dance. Mens den klassiske milongaen ofte er preget av strenge, historisk voksende linjer, bryter Argentine Tango håndholdning i en moderne kontekst ned tradisjonelle barrierer. Reisen går bort fra stive maler og mot en holdning som tilpasser seg musikken og rommet på en fleksibel måte. Denne strømningen beveger seg ustoppelig inn i urbane dansestudioer verden over, og tiltrekker seg fremfor alt dansere som ønsker å forstå Tango som en fri, kreativ uttrykksform i her og nå.

For å kunne improvisere helt fritt i moderne tango, må den fysiske forbindelsen i paret være ekstremt responsiv. Hemmeligheten ligger i å korrigere holdningsfeil når du danser ved å gi slipp på den stive rammen og heller bygge opp en pustende, elastisk forbindelse. I moderne stil er omfavnelsen ikke lenger et fastlåst bur, men et dynamisk system som kan krympe eller utvide seg i hvert øyeblikk uten at kontakten brytes. Dette gjør det mulig å skifte lynraskt fra en tett brystforbindelse til en vid, nesten utstrakt armposisjon for å integrere romslige vendinger eller lekne beinelementer organisk i flyten hos udansa.