Horton-teknikk i moderne dans: Styrke gjennom anatomi

Dansemetoden utviklet av Lester Horton skiller seg fundamentalt fra klassiske ballettsystemer, da den ikke er basert på estetiske konvensjoner, men på de anatomiske forutsetningene til menneskekroppen. Det primære målet med Horton-teknikk i moderne dans er å korrigere og styrke kroppen slik at den er klar for enhver tenkelig dansestil. I stedet for å forkorte muskler ensidig, satser denne lester horton danseteknikken på maksimal tøyning samtidig som man utvikler styrke. Dette gjør den til et av de sunneste og mest holdbare systemene innen moderne scenedans.

Et sentralt element i denne treningen er det såkalte Horton Flat Back, hvor overkroppen bøyes fremover, til siden eller diagonalt fra hoften med helt rett rygg. Denne holdningen krever en enorm aktivering av kjerne- og dyp muskulatur og beskytter korsryggen mot feilbelastning. Gjennom de tydelige geometriske linjene trener øvelsene romforståelse og presisjon i stående posisjon. De som velger tverrfaglig inngang til samtidsdans for voksne, drar stor nytte av denne strukturerte tilnærmingen, da den gir en dyp forståelse for ens egen akse.

Innen moderne jazz og samtidsdans er innflytelsen fra Lester Horton allestedsnærværende. Øvelsesrekkene hans, de såkalte Fortifications, er systematisk oppbygde fraser for tøyning, styrking og mobilisering av enkelte muskelgrupper. De tøyer baksiden av lårene, styrker anklene og mobiliserer hofteleddene. Gjennom denne helhetlige, anatomiske dansetreningen lærer dansere å initiere bevegelser fra et stabilt sentrum, noe som drastisk reduserer risikoen for skader ved raske retningsskifter og hopp.