Royal Albert Hall London: Ballett på rundscenen

English National Ballet satte opp Svanesjøen i en rundsceneversjon for Royal Albert Hall i London. Dette eksempelet kan forstås som en romlig nyorganisering av en ballett: Forestillingen flyttes ikke bare fra en teaterscene til en større flate. Forholdet mellom danseflaten og publikum endres.

På en klassisk teaterscene er den viktigste synsretningen som regel tydelig: Publikum ser handlingen fra samme side. En rekke dansere kan dermed fremstå som en sammenhengende linje, og en diagonal kan lede blikket innover i rommet. På en rundscene ser folk derimot den samme formasjonen fra ulike retninger. Det som for deg er en bred rekke, kan fra et annet sted se ut som en smal forskyvning.

Den avgjørende forskjellen er derfor at det ikke finnes én felles front. En oppsetning må ta høyde for flere synsvinkler. Sirkler, buer eller forskjøvede formasjoner er mulige løsninger, ikke en fast liste over formasjonene i denne Svanesjøen-produksjonen. Sammenligningen med en scene som vender forover, gir et utfyllende perspektiv på ballett ved Royal Opera House, uten at det ene rommet nødvendigvis er bedre enn det andre.

I ballett retter kroppen seg ikke bare inn etter føttene. Skuldre, hode og armer bidrar til om en bevegelse virker åpen, tilbaketrukket eller vendt mot en annen person. Forfra ser du andre relasjoner enn fra siden: En utstrakt benlinje kan tre tydelig frem fra siden, mens lengden er mindre synlig forfra.

På en rundscene er slike forskjeller en del av opplevelsen. Når en danser vender ryggen til deg, betyr ikke det at du går glipp av uttrykket. Holdning, spenning og bevegelsesflyt er fortsatt lesbare. Det kan dessuten være viktigere å vende seg mot dansepartneren enn mot publikum. Å snu seg hele tiden ville snarere viske ut disse relasjonene.

Et corps de ballet trenger heller ikke å se i samme retning hele tiden for å fremstå som en helhet. Felles musikalske ansatser, sammenlignbare bevegelseskvaliteter og avstemte avstander kan knytte gruppen sammen. Samtidighet og lik retning er to forskjellige ting. Svanesjøen inviterer deg nettopp til å se ensemblet som mer enn en bakgrunn for solistene: Gjentakelser og felles rytme gir gruppebildene en egen virkning. Rundscenen viser tydelig hvordan denne virkningen også formes av hvor du står.

En versjon for rundscene endrer også hvordan du fordeler oppmerksomheten. På en frontal scene kan figurer plasseres etter hverandre, slik at én person står tydelig foran en gruppe. Med publikum rundt hele scenen er ikke det samme romlige hierarkiet like lett å lese fra alle steder. En sentral plassering, et område som holdes fritt, eller det felles blikket til flere dansere kan da samle oppmerksomheten.

Det betyr ikke at alle slike løsninger ble brukt i Royal Albert Hall-versjonen av Svanesjøen. Det forklarer den koreografiske oppgaven: En viktig hendelse må være forståelig i et rom der ingen ser alle kroppene forfra samtidig. Også entréer, møter og det at en gruppe går fra hverandre, bidrar derfor til fortellingen.

For deg gir dette en annen måte å se forestillingen på. I tillegg til enkeltfigurer kan du følge med på hvordan rommet åpnes eller lukkes, og hvordan en gruppe rammer inn en solistisk bevegelse. Hvis du selv vil begynne i London, finner du en inngang til kroppens retning og bevegelsesbaner hos ballett for voksne. Som publikumskunnskap utfyller dette perspektivet oversikten over danseteater i London: Det er ikke bare verket, men også hvordan det formes i rommet, som preger opplevelsen.