Breakin' Convention i London: Hip-Hop som teaterkunst

Historien om Breakin' Convention begynte i 2004 på Sadler's Wells i London. Grunnlegger Jonzi D samlet erfaringene sine som MC, danser og regissør. Denne kombinasjonen gjør det lettere å forstå tilnærmingen: rytme, kroppslig uttrykk og scenisk utforming trenger ikke være adskilte områder. De kan sammen bære en forestilling.

Festivalen presenterte Hip-Hop som teaterkunst. Dermed fikk bevegelsen en ramme der det ikke bare er utførelse og ferdigheter som teller, men også organisering og betydning. Et steg kan innlede et møte, den samme bevegelsen kan senere uttrykke avstand. Lys, lyd og plasseringen av kroppene påvirker hvordan du oppfatter det.

Overgangen til en teaterscene er ikke en ny kulturell opprinnelse. Hip-Hop tar med seg uttrykksformene og erfaringene sine inn i dette rommet. Teater gjør dette til et utformet møte med et publikum. Dette er et nyttig skille når du plasserer Breakin' Convention innenfor Londons scene- og dansehistorie: Det avgjørende her er ikke bare spillestedet, men den kunstneriske måten bevegelse brukes på.

Hip-Hop på scenen er lett å redusere til tekniske høydepunkter. Raskt fotarbeid, brå stopp eller kontrollerte bevegelser på gulvet er umiddelbart synlige. Hvor vanskelige de er, sier likevel ikke hvilken oppgave de fyller i et stykke. Dramaturgi oppstår gjennom sammenhengen: Hvem beveger seg, hvem reagerer på det, og hva er annerledes etterpå?

Se for deg en kort scene: En danser rekker hånden frem, en annen danser trekker seg tilbake. Ved andre forsøk blir han stående, ved tredje svarer han med den samme gesten. Uten et eneste ord har forholdet mellom dem endret seg. Eksempelet beskriver ingen konkret festivalproduksjon, men viser hvordan dansende materiale kan bli til scenisk handling.

Musikalske aksenter har også flere funksjoner. Et stopp kan markere et beat, men samtidig uttrykke nøling eller avvisning. En gjentakelse kan først virke komisk og senere bli påtrengende. Du forstår scenen bedre når du ser virkning og teknikk i sammenheng. Hvis du ellers først og fremst følger med på trinnene, finner du et utfyllende perspektiv på det å observere nøye i guiden om typiske feil når man observerer dansebevegelser.

Det dokumenterte arbeidet til Breakin' Convention omfattet, i tillegg til forestillinger, også formidling, talentutvikling, ungdomsprosjekter og internasjonale turneer. Tilnærmingen gikk dermed lenger enn å presentere ferdige sceneforestillinger. Hip-hop-kulturens opprinnelse og utvikling ble også et tema for arbeidet. Denne historiske plasseringen beskriver konseptet, ikke programmet for en aktuell festivalutgave.

Formidling betyr i denne sammenhengen å åpne innganger til kunsten. Den kan forklare hvordan bevegelsesmateriale blir til, hvilke erfaringer det rommer, og hvorfor en bestemt form er valgt. Talentutvikling retter også blikket mot dem som selv utvikler kunstneriske beslutninger. Ungdomsprosjekter kan gi unge mennesker tilgang til disse uttrykksmulighetene, i stedet for å henvende seg til dem utelukkende som publikum.

For deg som tilskuer betyr ikke dette at du må lære alle stilbegrepene på forhånd. Du kan først oppleve og senere sette opplevelsen mer presist i sammenheng. En scene kan berøre deg før du kan forklare virkemidlene. Kontekst gjør deretter opplevelsen mer presis: Du legger kanskje merke til en bevisst gjentakelse, en kulturell hentydning eller forskjellen mellom personlig uttrykk og en fastlagt scenefigur. Forestillingen og formidlingen fyller dermed ulike oppgaver som utfyller hverandre.