Standarddans i Freiburg im Breisgau: Holdning og bevegelse på dansegulvet

Standarddans i Freiburg im Breisgau kan settes i sammenheng med et konkret lokalt eksempel: I den dokumenterte utgaven av Euro Dance Festival i Freiburg hørte standard og latin til workshoptilbudet. Det viser en sammenheng, men ikke at dansene er like: Standard er en egen dansefamilie. Oversikten over Euro Dance Festival gir bakgrunn om arrangementet, her handler det om selve bevegelsene.

Standard omfatter fem danser. Langsom vals går i tretakt med svingende bevegelser og heving og senking. Wienervals kombinerer tretakten med raskere, vedvarende rotasjon. Slowfox beveger seg flytende i firetakt, mens Quickstep kombinerer raske forflytninger med rytmisk lette bevegelser. Tango har tydelige retnings- og bevegelsesmarkeringer og dropper den typiske hevingen og senkingen i svingdansene.

Den felles danseholdningen gjør disse dansene til slektninger, men ikke til utskiftbare trinnsekvenser. Du kan altså like standarddans og samtidig utvikle ulike preferanser innenfor denne familien. Kanskje tiltaler den jevne svingen deg først, mens du senere liker de presise kontrastene. Når du skal velge stil, sier denne bredden mer enn bildet av ett enkelt elegant dansepar.

I den lukkede standardfatningen står kroppene litt forskjøvet, slik at beina og stegene kan passere hverandre. Lederrollen viser en retning gjennom kroppsbevegelse og ramme. Følgerrollen tar imot denne impulsen og beveger seg selvstendig. Begge trenger sin egen balanse for dette: Ingen blir skjøvet over gulvet som en gjenstand.

En vanlig misforståelse oppstår på grunn av armene, som er så synlige. De ser ut til å styre alt. I virkeligheten mister et trekk i hånden raskt tydeligheten hvis overkroppen gjør noe annet. Hvis én person går fremover, mens den andre bare setter foten bakover og holder vekten tilbake, oppstår det et press mellom dem. Problemet skyldes da ikke manglende armstyrke, men en ufullstendig bevegelse.

Når dansen flyter, blir denne sammenhengen særlig merkbar. Forklaringen på vektforflytning i Slowfox utdyper hvorfor kroppen ikke stopper opp mellom hvert steg. En god holdning gir rom for slike overganger. Den gir orientering og er samtidig elastisk nok til at pust, rotasjon og ulike kroppshøyder får plass. Derfor er du også aktivt med som følger.

Mange standardfigurer er laget for forflytning. På et dansegulv som deles med andre, beveger par som forflytter seg seg som regel mot klokken. Innenfor denne danseretningen kan trinn gå diagonalt, og vendinger kan endre kroppens retning. En figur er derfor ikke bare en rekkefølge av fottrinn: Den har et startpunkt, et forløp og en sluttretting.

Det forklarer hvorfor en kjent sekvens plutselig kan føles vanskelig. Hvis en vending avsluttes annerledes enn forventet, kan neste steg føre mot midten av gulvet i stedet for langs den ledige banen. Når du kobler sammen Quickstep-figurer, er riktig retning like viktig som rytmen. På et fullt dansegulv blir banene kortere, og en mindre bevegelse kan formidle den samme musikalske ideen.

Når du velger stil, betyr det at du bør like å dele oppmerksomheten mellom musikken, dansepartneren og omgivelsene. Føreren planlegger den tilgjengelige banen, mens følgeren aktivt former bevegelsen sin og signaliserer hindringer hen ser. Standard krever ikke at du tar store steg hele tiden. Den karakteristiske romfølelsen oppstår når to mennesker holder seg i bevegelse sammen, også på korte baner.