Se på dans sammen i Paris
På udansa connect finner du folk i Paris som du kan se på dans med og utveksle tanker om figurer dere har sett.
Av Mary De LucaOppdatert
På udansa connect finner du folk i Paris som du kan se på dans med og utveksle tanker om figurer dere har sett.
På avstand flyter raske ben og lyse underskjørt lett sammen til ett bilde. Når du bevisst flytter blikket, blir sceneeffekten til en lesbar sekvens av bevegelser.
Når du støter på begrepet Cancan i Paris, er det nyttig å skille mellom to ting: Den historiske dansen og det gjennomarbeidede revynummeret er ikke det samme. Ifølge den dokumenterte byhistorien ble Cancan danset i de offentlige dansesalene i Paris, blant annet av studenter på 1830-tallet. Senere utviklet den seg til et eget revynummer på Moulin Rouge. På 1920-tallet utformet koreografen Pierre Sandrini French Cancan der. Du finner en forklaring på den historiske sammenhengen på siden om Cancan som revynummer på Moulin Rouge.
Denne utviklingen er viktig når du skal kjenne igjen dansen: Du ser ikke bare enkeltstående høye bein, men en sekvens som er satt sammen for å skape et helhetsinntrykk. Et benspark får større effekt når det gjentas, et hopp når alle lander samtidig, og et skjørt når flere stoffpaneler åpnes samtidig. Se derfor ikke bare på den mest iøynefallende personen, men også på forholdet mellom henne og gruppen.
Et nummer kan inneholde soloøyeblikk, forskjøvede innsatser og skiftende formasjoner. En rett rekke trenger altså ikke å være der hele tiden. Rekkefølgen på figurene er heller ikke fastlagt. Veiledningen nedenfor hjelper deg med å rette blikket, den beskriver ikke koreografien. Du finner en beslektet måte å observere rom og forhold mellom kropper på i lesningen av en samtidskoreografi, selv om de to danseformene ikke har det samme bevegelsesspråket.

La først en kort bevegelsessekvens gå uten avbrudd. Lytt etter den jevne pulsen, og legg merke til hvor gruppen tydelig begynner eller avslutter samtidig. Du har et brukbart utdrag når du ikke bare ser en spektakulær sluttposisjon, men også overgangen dit.
Se på én person: Én fot bærer vekten, mens det andre beinet løftes fram og senkes igjen. Dette er et beinkast. Du kjenner igjen gjentakelser eller sideskift ved å se hvilket bein som blir stående på bakken.
Følg deretter banen til den løftede foten. Beskriver den en bue, ser du en sirkulær benbevegelse i stedet for et rett kast. Hvis benet holdes oppe med hånden, er det den holdte posisjonen som kjennetegner bevegelsen, ikke bare hvor høyt benet er løftet.
Følg med på begge føttene til samme person nå. Hvis de forlater gulvet samtidig, er det et hopp. En vid benstilling i luften og en spagat på gulvet er ulike øyeblikk; klassifiser figuren først når du ser landingen.
Gå fra enkeltpersonen til gruppen. Når bensparkene begynner samtidig, oppstår en felles aksent; starter de etter hverandre, beveger bevegelsen seg gjennom rekken. Også når formasjonen endres, kan du følge med på om avstandene og retningen holdes i orden.
Se til slutt på hendene: De griper tak i stoffet, åpner det ut til sidene eller løfter det for et beinkast. Beskriv deretter kombinasjonen, for eksempel gjentatte beinkast på rekke med utslåtte skjørt. Denne sammenhengen sier mer enn kostymet eller musikken alene.
Hvis du vil danse selv etter å ha sett på, finner du dansekurs i ulike dansestiler i Paris på udansa.
Sånn, ja
Ikke slik
Utsnitt
Tilknytning
Resultat
Nei, et høyt spark alene er ikke et tilstrekkelig kjennetegn på cancan. Lignende beinbevegelser forekommer i andre scenedanser. Legg også merke til gjentakelsene, vekslingen mellom spenstige bevegelser og tydelige aksenter, samt forbindelsen med skjørtføring og gruppeformasjoner. En isolert positur gjør ikke disse sammenhengene synlige.
Nei, du trenger ikke å se en spagat for å kunne kjenne igjen en cancan-sekvens. Den hører til det kjente repertoaret av figurer, men er ikke obligatorisk i hvert utdrag. Et opptak kan slutte før den kommer, eller vise en annen del. Det avgjørende er fortsatt samspillet mellom de synlige kjennetegnene, ikke å krysse av for en komplett liste over figurer.
Musikken gir et hint, men er ikke et sikkert bevis på at det er cancan. En rask puls med tydelig rytmisk inndeling understøtter de spenstige bevegelsene og de felles aksentene. Den samme musikken kan imidlertid også brukes til en annen koreografi. Lytt derfor etter forholdet mellom lyd og bevegelse: Når beinkast eller landinger treffer hørbare aksenter, blir utformingen tydeligere.
Et beinkast kjennetegnes av at det frie beinet føres opp og deretter tilbake, mens støttebeinet bærer vekten. Sakte film gjør det lettere å skille denne bevegelsen fra en positur som holdes. Gå deretter tilbake til normal hastighet: Først da ser du hvor energisk figuren utføres, og hvilken aksent den danner i sekvensen.
Du bør ikke prøve deg på høye beinkast, hopp og spagatfigurer uten forberedelser. Når du bare ser på, mangler du informasjon om oppvarming, styrke, bevegelighet og trygge landinger. Denne veiledningen handler om å kjenne igjen figurene, ikke om å trene på dem. Hvis du snakker om et utdrag, kan du heller beskrive retning, bakkekontakt og hvordan gruppen beveger seg, enn å prøve å løfte beinet så høyt som mulig.