Se nærmere sammen
På udansa finner du folk i Paris som du kan se på dans sammen med, og snakke om det dere har lagt merke til etterpå.
Sceneforståelse6 minutter
Samtidsdans i Paris: Å lese en koreografi
Av Mary De LucaOppdatert
- Samtidsdans i Paris tolker du gjennom romlige baner, gjentatte bevegelser og relasjoner mellom kroppene.
- Observer først konkrete endringer før du tilskriver en gest følelser eller en historie.
- Sammenlign tempo, kraft og lyd for å oppdage forskjeller mellom lignende bevegelsessekvenser.
- En sammenhengende tolkning knytter det du oppfatter til synlige holdepunkter og holder rom for andre lesninger.
På scenen kan en liten avstand bli mer spennende enn et stort sprang. Hvis du ikke straks ser etter handling, legger du merke til valg som ved første øyekast forsvinner mellom de spektakulære øyeblikkene.
Dette trenger du for å observere
- En koreografi du kan se, live eller via et tillatt opptak
- Et blikk på mest mulig av hele spilleflaten
- Oppmerksomhet på kropp, lyd og pauser
- Papir til korte notater etter forestillingen
Observasjon og tolkning er to forskjellige ting
Når du ser på samtidsdans i Paris, trenger du ingen fast ordbok for gester. En bøyd rygg betyr ikke automatisk sorg, og et hopp betyr ikke automatisk glede. Koreografier kan vise bevegelse som en kroppslig handling, utvikle en situasjon eller kombinere begge deler. Beskriv først hva som skjer, og formuler deretter hva det gjør med deg.
Forskjellen blir tydelig med et eksempel: Én person strekker ut armen, en annen trekker seg tilbake. Det er en observasjon. «Den første personen truer den andre» er allerede en tolkning. Det kan like gjerne være en lek, et avvist møte eller en utforskning av en grense. Hvilken tolkning som passer, avhenger av hva som skjer før, etter og når situasjonen gjentas.
Paris' kulturelle kontekst omfatter Chaillots satsing på samtidsdans, som ble innført i 2008. Den institusjonelle historien gir kontekst til oversikten over dansekultur i Paris, men gir ikke det enkelte verket en ferdig betydning. Betegnelsene Contemporary Dance og Danse contemporaine viser heller ikke til et enhetlig bevegelsesspråk. Du kan møte abstrakte former, hverdagslige gester, språk eller kroppslige møter. Rådgiveren om observasjonsfeil ved dansebevegelser forklarer hvor lett blikket kan legge for stor vekt på enkelte kroppsdeler. Når du ser på dans, er det derfor nyttig å veksle mellom detaljer og helhetsbildet.
Slik leser du en koreografi i sju trinn
Oppfatt rommet som en helhet
La blikket først vandre over hele danseflaten: Hvor står danserne, hvilke områder er tomme, hvor fører bevegelsesbanene? Legg merke til en påfallende plassering, for eksempel en tett gruppe med én enkelt person utenfor, uten å trekke noen historie ut av det ennå.
Velg et bevegelsesmotiv
Velg en kort, gjenkjennelig bevegelse: en armsirkel, en senking eller et steg tilbake. Beskriv begynnelsen og slutten med enkle ord. Motivet ditt fungerer hvis du kjenner det igjen, selv om en annen person utfører den samme bevegelsen senere.
Se etter endringer i gjentakelsen
Når motivet dukker opp neste gang, sammenligner du størrelse, retning og kroppshøyde. Blir armsirkelen mindre, forskyves den mot gulvet, eller overtar gruppen den? Noter én endring og følg med på om den fortsetter eller går tilbake til den opprinnelige formen.
Skille mellom tempo og bevegelseskvalitet
Vær nå oppmerksom på hvordan bevegelsen utføres: rykkvis, glidende, tungt eller fjærende. Skill hastighet fra kraft, for langsomme bevegelser kan virke anspente. Sammenlign to utførelser av motivet ditt, og sett ord på hvilken kroppslig kvalitet som har endret seg.
Følg relasjonene mellom kroppene
Følg med på hvem som reagerer på hvem: Begynner personer samtidig, følger én etter med en forsinkelse, blir et blikk ikke besvart? Legg også merke til nærhet uten berøring og kontakt uten blikk. Beskriv forløpet konkret, for eksempel «én nærmer seg, to snur seg bort», i stedet for å tildele faste roller.
Sett lyd og stillhet side om side
Lytt etter om bevegelsen reagerer på en lyd, går mot rytmen eller fortsetter uavhengig av den. Legg merke til skritt, pust og talestemmer, så vel som musikk. Du har oppdaget en sammenheng hvis du kan beskrive et konkret innslag, en kontrast eller en overgang til stillhet.
Formulere en tolkning med belegg
Etter avslutningen kan du knytte to observasjoner sammen til en foreløpig tolkning: «Gruppen virker avvisende fordi den trekker seg fra hverandre hver gang noen nærmer seg, og unngår blikket.» Se deretter etter en alternativ forklaring. Slik blir tolkningen din lettere å følge, uten at du påstår noe om koreografiens hensikt.
Prøv ut bevegelsesmotiver selv i Paris
Med danseimprovisasjon kan du selv oppleve hvordan avstand, retning og bevegelseskvalitet endrer en gest.
Beskriv nøyaktig i stedet for å bestemme deg for tidlig
Slik, ja
- Beskriv først det synlige forløpet med én setning
- Beskriv endringen når det dukker opp for andre gang
- Følg også reaksjonen til en person i utkanten
- Formuler din egen lesning som en mulig tolkning
Ikke slik
- Umiddelbart knytte en bestemt følelse til én enkelt positur
- Avfeie hver repetisjon som en ren kopi
- Bare se på de største bevegelsene i midten
- Fremstille sin egen tolkning som en uttalt hensikt
Sorter observasjonene dine etter tidspunkt
Det første inntrykket
Orientering
Videre i forløpet
Sammenligning
Etter avslutningen
Tolkning
Vanlige spørsmål
Du trenger ingen egen danseerfaring for å lese en koreografi oppmerksomt. Teknisk kunnskap kan hjelpe deg med å oppdage balanse eller vektoverføring, men den erstatter ikke observasjon. Begynn med retninger, avstander og endringer. Disse trekkene er synlige også uten at du kjenner navnene på trinnene, og gir tolkningen din et grunnlag.
Samtidsdans trenger ikke å fortelle en historie. Et verk kan utforske varighet, utmattelse, geometriske mønstre eller virkningen av en gjentatt bevegelse. Ikke let derfor krampaktig etter karakterer og handling. Hvis den samme handlingen blir stadig vanskeligere å utføre, kan denne kroppslige endringen i seg selv bære utviklingen, uten å skildre en fortalt situasjon.
En lang sekvens med lite bevegelse kan rette oppmerksomheten din mot små endringer. Følg med på pust, muskelspenninger, blikk og hvor lenge man venter. Da legger du kanskje merke til at den tilsynelatende roen innebærer kroppslig arbeid. Om sekvensen skaper spenning, avstand eller stillstand, kan først tolkes ut fra sammenhengen med resten av verket.
Bevegelser på gulvet er ikke et tegn på manglende teknikk. Kontrollert senking, rulling og det å reise seg igjen krever koordinert vektoverføring og bevisst bruk av bevegelsesenergi. Når du ser på, kan du følge med på hvordan kontakten med gulvet endres. Det avgjørende for tolkningen din er hva denne endringen gjør med verket, ikke hvor høyt noen hopper.
Det er ofte vanskelig å vite sikkert bare ved å se på om en sekvens er improvisert. Bevegelser som virker spontane, kan være nøye fastlagt, og improvisasjon kan følge tydelige regler. Beskriv derfor heller det du kan se av åpenhet: ulike tidspunkter for når danserne setter i gang, skiftende bevegelsesbaner eller umiddelbare reaksjoner. Slike trekk viser en virkning, men beviser ikke hvordan sekvensen ble til.
En tolkning kan være lite plausibel hvis den strider mot det synlige forløpet eller utelater viktige detaljer. Likevel kan flere tolkninger være gyldige samtidig. Skill mellom din personlige opplevelse og en påstand om verket: «Dette gjør meg urolig» trenger ikke bevis, mens «gruppen stenger noen ute» bør kunne underbygges med konkrete handlinger.
