Medaljekurs på danseskole i Berlin: Verdensdanseprogram og merker

Hvis du ønsker å fortsette å danse etter de første grunnkursene i Berlin, vil du raskt støte på begrepet verdensdanseprogram (WTP). Dette systemet ble skapt av den tyske danseforbundet (ADTV) for å gi dansere et solid fundament på tvers av flere stiler. I danseskoler i Berlin er WTP vanligvis delt inn i to nivåer: Del 1 formidler grunnsteg og de første vendingene i standard- og latindanser samt Discofox, mens del 2 utvider repertoaret med figurer og nye rytmer. Målet er ikke akrobatisk konkurransesport, men selvsikker bevegelse på ethvert sosialt dansegulv, som for eksempel under en ballkveld i det tradisjonsrike Ballhaus Berlin.

WTP fungerer som en pedagogisk inngangsbillett: Først når taktfølelse, kroppsholdning og grunnleggende føring av partneren sitter, åpner de videregående medaljenivåene seg. For ambisiøse par skaper denne strukturerte oppbyggingen klare milepæler, ettersom alle dansere går gjennom den samme kanonen og dermed harmonerer sømløst med hverandre på dansekvelder.

Etter det verdensomspennende danseprogrammet følger det tyske dansemerket (DTA), som avlegges i prestasjonsnivåer som bygger på hverandre: bronse, sølv, gull og til slutt gullstjerne. Den som tar et medaljekurs på en danseskole i Berlin, forbereder seg målrettet til den respektive merkeeksamenen over flere måneder. Med hvert nivå øker kravene merkbart:

• Bronse: Vanligvis vises fire valgfrie danser med grunntrinn og definerte basisturer. Fokus ligger på taktsikkerhet og ren fotarbeid.
• Sølv: Antallet påkrevde danser øker som regel til fem. Her inkluderes mer krevende positurer, retningsskifter og en bedre forståelse for rytmeskifter.
• Gull: Vanligvis seks danser, hvor teknikk, holdning, fotplassering og musikalsk tolkning vurderes av nøytrale sensorer.
• Gullstjerne: Det høyeste nivået krever mesterlig holdning, linjeføring og musikalsk uttrykk i et bredt utvalg av standard- og latindanser.

Dansemessig presisjon kan også observeres utenfor den klassiske salen, for eksempel når ensembler som Staatsballett Berlin bringer teknisk ekspertise til scenen ved store teatre.

Overgangen fra uformelle fritidskurs til et eksamensorientert medaljekurs fører med seg en endret treningsdynamikk. Her handler det ikke lenger bare om å lære seg en trinnkombinasjon utenat, men om selve utførelsen: Hvor presist ruller foten? Hvor stabil forblir danseholdningen under raske vendinger? For forberedelsene lønner det seg derfor å ta en disiplinert titt på samspillet i paret.

En eksamenssituasjon skaper nervøsitet hos enkelte par, men vurderingen fra ADTV-sensorer er ingen nådeløs utsilingsprosess. Målet til danseinstruktørene er å føre parene frem til eksamensmodenhet og gi dem en rettferdig, konstruktiv tilbakemelding. Den som øver regelmessig, benytter seg av åpne øvingskvelder ved danseskolene i Berlin og legger vekt på en myk føring, mestrer trinnene uten eksamensstress. Som et supplement skjerper det også blikket for bevisst kroppskontroll og romfølelse å se på samtidsforestillinger, slik man for eksempel opplever under festivalen Tanz im August.