To verdener av posering i direkte sammenligning
Ved første øyekast virker Waacking og Voguing som tvillinger i den urbane danseverdenen. Begge stiler feirer posering, bruker dramatiske bevegelser og oppsto i LGBTQIA+-miljøene i USA. Den som ser nøyere etter, oppdager imidlertid to helt forskjellige verdener av bevegelse. Waacking imponerer med en sirkulær, piskende dynamikk i armene, som føres tett inntil kroppen og rundt hodet. Energien er ustoppelig flytende, båret frem av raske disko-rytmer fra syttitallet. I Voguing dominerer derimot skarpe, lineære vinkler, geometriske former og en teatralsk iscenesettelse som er hentet rett ut av motemagasinene. Mens musikken og det emosjonelle utbruddet står i fokus i Waacking, lever Voguing av den harde presentasjonen, konkurransen i kategorier og en streng, nesten arkitektonisk kroppskontroll.
Røttene sammenlignet
For å forstå forskjellen mellom Waacking og Voguing, hjelper det å se på kartet. Waacking-opprinnelsen ligger på USAs vestkyst, nærmere bestemt i undergrunnsklubbene i Los Angeles. Her danset man til diskomusikk og imiterte de dramatiske gestene til stumfilmdivaer. Voguing er derimot et barn av New Yorks ballroom-scene fra slutten av sytti- og åttitallet. Den utviklet seg som en høyt ritualisert dans, der sosiale hierarkier ble organisert i såkalte Houses. Denne historiske separasjonen preger fremdeles livsfølelsen og det musikalske grunnlaget for begge stiler.
