Ryggraden som et dynamisk sentrum i rommet
Den som begynner med samtidsdans, merker raskt at bevegelsene her ikke er basert på stive former. I stedet utgjør ryggraden det dynamiske sentrum i enhver koreografi. Den moderne kroppsbevisstheten i danseanatomi forstår ikke akseskjelettet som en ubevegelig stav, men som en kjede av 24 svært fleksible ryggvirvler. Denne anatomiske virkeligheten gjør det mulig for oss å la bevegelser flyte organisk ut fra sentrum, i stedet for å bare etterligne dem med ekstremitetene.
I fokus for anatomi i samtidsdans står forståelsen for ryggradens naturlige S-kurve. Hals- og korsryggsøylen buer seg lett fremover, mens brystryggsøylen og korsbeinet er svingt bakover. Denne strukturen fungerer som en støtdemper. Når vi danser, bruker vi denne elastiske egenskapen til å skape myke overganger og skåne leddene. Den som forstår ryggraden i sin tredimensjonale bevegelsesfrihet, danser ikke bare mer uttrykksfullt, men beskytter seg også mot belastningsskader på lang sikt.






