Fra Harlems asfalt til dansestudioer verden over
Hvis du tenker på de musikalske røttene til streetdance, havner du raskt på syttitallet. Litefeet er derimot et barn av slutten av 2000-tallet og oppsto direkte i undergrunnsbanene og på gatene i Harlem og Bronx. Navnet sier alt: Dansernes føtter virker unaturlig lette, nesten som om de svever over asfalten. Denne vektløsheten skiller litefeet fundamentalt fra bakketunge stiler som breaking. I stedet for dype, jordnære grooves dominerer her raske rytmer på rundt 100 til 110 slag i minuttet. Musikken, ofte omtalt som litefeet- eller 2-minutters-spor, driver danserne fremover med harde skarptrommer og energiske vokalrop.
Stilens tekniske DNA er basert på en ekstrem kroppsspenning i overkroppen, mens føttene utfører komplekse trinnkombinasjoner i et forrykende tempo. Et markant element som har tatt steget inn i den globale popkulturen, er Harlem Shake-dansestilen fra new wave-æraen. Her blir skuldrene ført frem og tilbake i en rytmisk, nesten skjelvende isolasjon. I motsetning til eldre stiler bruker litefeet-dansere også klærne sine aktivt som en del av repertoaret: Caps og sneakers blir virvlet gjennom luften under opptredenen ved hjelp av smarte triks med hender og føtter, uten at danseflyten blir avbrutt. Hvis du vil forstå denne dynamikken, bør du også sette deg inn i beslektede konsepter som House Dance Basics, som også fokuserer på raskt fotarbeid.
