Historien om Samba de Roda: Vuggen til sirkeldansen i Bahia

Dypt inne i det nordøstlige Brasil, i delstaten Bahia, ligger opprinnelsen til en rytme som i dag beveger hele verden. Historien om samba de roda begynner på 1600-tallet i Recôncavo Baiano, en fruktbar region rundt Allerhelgensbukten. Her smeltet de musikalske tradisjonene til deporterte afrikanske slaver, særlig fra Bantu-kulturene, sammen med portugisiske innflytelser som rundsang og poesi. I motsetning til dagens raske karnevalsdans fra Rio de Janeiro, er Samba de Roda en rituell, dypt fellesskapsorientert ringdans. Den ble feiret etter det harde feltarbeidet på sukkerplantasjene for å bevare identitet, finne trøst og yte motstand. Den sirkulære oppstillingen symboliserer likhet og samhold, ettersom det ikke finnes noen fast scene og hver deltaker står i sentrum av begivenhetene etter tur.

Musikken bæres frem av tradisjonelle instrumenter, fremfor alt Atabaque-trommen, Pandeiroen og det karakteristiske Prato-e-Faca (tallerken og kniv), som vever et tett, hypnotisk teppe. Sangen fungerer etter call-and-response-prinsippet, der en solist leder an og fellesskapet svarer i kor. Den som går inn i sirkelen, danser som regel solo og improviserer med jordnære, flate skritt som holder en dyp forbindelse til bakken. Denne historiske uttrykksformen er så betydningsfull for menneskehetens kulturarv at den i 2005 ble anerkjent av UNESCO som et mesterverk i menneskehetens muntlige og immaterielle kulturarv. Den dag i dag er den tradisjonelle samba-ringdansen i Bahia fortsatt levende, og den danner fundamentet som senere stiler som Samba no Pé kunne utvikle seg fra.