Forskjellen på Tango Argentino og standardtango
Når man tenker på tango i Berlin, mener man nesten alltid Tango Argentino og ikke konkurransedansen fra det internasjonale danseprogrammet. Mens den europeiske standardtangoen baserer seg på faste trinnkombinasjoner, en gjennomgående stiv holdning og brå hodebevegelser, er den argentinske tangoen fullstendig basert på fin improvisasjon i øyeblikket. Begge danserne står i en fleksibel omfavnelse, den såkalte abrazoen, og lytter til partnerens vektforskyvning.
For nybegynnere betyr dette: Du trenger ikke å lære deg lange sekvenser utenat for å gå ut på dansegulvet. I sentrum står gange (caminata), den felles aksen og dialogen mellom å føre og følge. Spesielt i Berlin møtes historiske tradisjoner og moderne former: I historiske saler som Ballhaus Rixdorf i Neukölln eller på kvelder i speilsalen i Clärchens Ballhaus i Mitte opplever du den klassiske milonguero-stilen med tradisjonell musikk. Ved siden av dette finnes det neotango-formater, der moderne lyder fra elektrotango til pop spilles, og danserne ofte eksperimenterer friere med vendinger og akser.












