Latinske danser i Leipzig: Cha-Cha, Rumba og Jive

Når man tenker på latinamerikansk dans i Leipzig, havner man ofte mentalt rett hos de cubanske rytmene i et Salsa-miljø eller på fester i Plagwitz. Men det internasjonale danseprogrammet for latindansen omfatter en egen dansefamilie med et presist bevegelsesvokabular: Cha-Cha, Rumba, Jive, Samba og Paso Doble. Mens sosiale danser som Bachata i stor grad baserer seg på flytende kroppskontakt, lever de klassiske latindansene av klare linjer, markert fotarbeid og bevisst bruk av gulvet.

Leipzig tilbyr et levende miljø for disse stilartene, som strekker seg fra tradisjonsrike danseskoler i sentrum til moderne studioer i Südvorstadt. Dansere lærer her ikke stive trinnkombinasjoner for konkurransedans, men et universelt dansespråk. Den som forstår de rytmiske nyansene i disse disiplinene, beveger seg med merkbar letthet og balanse på ethvert sosialt dansegulv.

En vanlig misforståelse gjelder rollen hoftebevegelsen spiller i Rumba og Cha-Cha. Nybegynnere prøver ofte å skyve bekkenet aktivt til siden. Den karakteristiske bevegelsen oppstår imidlertid passivt gjennom det bøyde og deretter kraftfullt strakte støttebeinet. Den som bevisst leder trykket gjennom fotballen ned i gulvet, skaper automatisk den typiske rytmiseringen. En grundig forberedelse i nybegynnerkurset legger hovedfokuset nettopp på dette tyngdepunktet i kroppen.

På samme måte skiller avstanden i dansepartneren seg tydelig fra karibiske stiler: Mens man i Bachata ofte søker en svært nær brystkontakt, bruker Cha-Cha og Jive en elastisk danseramme med variabel avstand. Føring og følging skjer gjennom håndforbindelser og kroppsspenning ved hjelp av trekk og trykk. Dette krever at begge dansepartnere har en stabil balanse, men tillater til gjengjeld raske retningsskifter og livlige solovendinger.

De tre stilartene som undervises oftest i Leipzig, dekker grunnleggende forskjellige tempoer. Rumba regnes som en gang-dans i 4/4-takt med en markert pause på det første taktslaget, noe som gjør at partnere kan feire nærhet og rom. Cha-Cha er basert på den samme grunnstrukturen, men bryter opp rytmen med en rask chassé på taktslag fire-og-én. Her dominerer spisse aksenter og lekne trinnkombinasjoner.

Jive bringer på sin side et drivende tempo med opptil 44 takter i minuttet ut på parkettet. Røttene i swing viser seg i fjærende knebevegelser og spark som krever god kondisjon. Den som regelmessig besøker kurs eller åpne dansekvelder i saksiske saler, bruker disse stilartene som et allsidig verktøy: Man skifter uanstrengt mellom langsomme ballader og rask popmusikk uten å gå tom for danserepertoar.