Queer dans i München: Den nye friheten på dansegulvet

I lang tid var pardans preget av rigide konvensjoner: Herren fører, damen følger. De som inntar dansegulvet i München i dag, opplever imidlertid i økende grad en praksis som løsriver seg fra denne inndelingen. Når folk danser queer i München, handler det om langt mer enn likekjønnede par i konkurransedans. Det betegner et grunnleggende perspektivskifte der danseglade velger sin rolle ut fra personlig interesse, kroppsfølelse eller musikalsk humør i stedet for biologisk kjønn. I en by der det queere livet historisk sett er sterkt forankret i bydelen Isarvorstadt, har denne tankegangen for lengst åpnet seg utover enkelte nisjer og inn i den brede dansekulturen.

Konseptet bryter opp tradisjonelle tankemønstre uten å gi slipp på teknikken i pardans. En dans trenger fortsatt pålitelige avtaler mellom partnerne. Men hvem som fører og hvem som følger, er ikke lenger en naturgitt lov, men gjenstand for en bevisst avtale før det første steget tas.

Ofte blir kjønnsnøytral dans forvekslet med mangel på regler, som om kaos ville oppstå uten tradisjonell rollefordeling. Faktisk krever det å føre og følge uten kjønnstilknytning enda mer oppmerksomhet og en ren danseteknikk. Den som fører i pardans, sender bevegelsesimpulser via kroppstyngdepunktet, kroppsspenningen og rammen. Den som følger, tolker disse impulsene aktivt i stedet for å la seg styre passivt.

At to menn eller to kvinner danser sammen, var historisk sett på ingen måte alltid tabu. For eksempel danset man under den berømte Kocherlball i München allerede på 1800-tallet ofte pragmatisk kvinne med kvinne på grunn av mangel på mannlige dansepartnere. Også under den tradisjonsrike Kathreintanz i München står det sosiale samværet i sentrum, hvor forkunnskaper er underordnet. Moderne equality-dans bygger videre på slike åpne tilnærminger og frigjør dem fra å bare være en nødløsning: Det gjør det bevisste rolleskiftet til en dansemessig berikelse for alle involverte.

Denne utviklingen er spesielt dynamisk i såkalt switch-dancing, der danserne sømløst bytter mellom å føre og følge midt i stykket. Et kort blikk, en flytende vektforskyvning eller det å bevisst slippe danseholdningen er nok til å bytte roller i takt med musikken. Dette trener øret for musikalske fraser og utdyper forståelsen for partnerens behov enormt.

For nybegynnere i München anbefales det å være oppmerksom på tydelig kommunikasjon når man velger dansepartnere eller kurs. Åpne grupper kjennetegnes ved at man allerede ved hilsenen spør hvem som ønsker å prøve hvilken rolle. Dansingen blir dermed en likeverdig dialog mellom to individer på lik linje, der gleden ved bevegelse står i sentrum.