Fortrolighet beskytter mot skam, men innebærer feller for forpliktelser
Den som ønsker å begynne å danse, spør nesten automatisk først kjente ansikter. Ideen om å innta dansegulvet med kjente kontakter gir en følelse av trygghet. Man deler allerede felles minner, ler av de samme vitsene og skammer seg mindre hvis grunnsteget ikke sitter i de første kurstimene. I en levende danseby som Berlin, der dansekvelder strekker seg fra historiske saler som Ballhaus Berlin til utendørsarealer langs Spree, oppstår det imidlertid raskt et praktisk problem: Det er sjelden at eksisterende bekjente deler nøyaktig samme danseentusiasme til samme tid.
Å lære å danse krever pålitelighet, felles avtaler og ofte også en fysisk nærhet som kan virke uvant i rent vennskapelige sammenhenger. Hvis noen bare blir med som en tjeneste, forsvinner ofte iveren allerede etter noen få uker. Et ærlig søk etter dansepartner i vennekretsen i Berlin krever derfor fra starten av klarhet om hvor forpliktende begge parter betrakter treningen.













